Hvisker hjertet?

Koss lyd e de?

Sangen i ditt hjerte?

Følg no me!

Dans ekte min vænn!

La oss kast sangan vårres ut i vinden,

og lytt te ekkoet...ekkoet...ekkoet

te de forsvinn, bli ingen ting.

Vi lever ofte i usikkerhet om hva vi skal gjøre, hva vi skal velge, hvem vi er og hva som er meningen med livet.

Vi har svarene i oss, sier mange. Hjertet hvisker, mens intellektet snakker høyere osv. Men hva betyr det?

Jeg kan ikke høre hjertet hviske, men jeg kan la hjertet få uttrykk i den spontane sangen eller dansen, eller i bilder i hodet eller ord som kommer gjennom hånden i skrift. 

Så hjertet mitt hvisker ikke, egentlig, men jeg kan kjenne igjen i meg hva det betyr. 

Vi har det i oss å bli vennlig dyttet tilbake til væren. Det handler ikke om å fa svar på det intellektet spør om? Når vi prøver å finne svar vil vi bare føle oss mer usikker. Svaret er ikke i det vi kan tenke oss frem til, eller i hva andre anbefaler eller mener. Ikke i hva forskningen sier eller guruer og eksperter hevder.

Det handler om væren. 

Når vi opplever at vi trenger å endre noe, ta et valg, eller i det hele tatt gjøre noe for å få det bedre, så er ikke hjertet og kroppen med på det. 

Kroppen og hjertet vil bare være, og forteller oss at vi er opptatt av å gjøre noe, gjennom følelsen vi har i øyeblikket av at vi mangler noe og burde noe. Hjertet sier: "Lykke og balanse finner du ikke der".

Lykken er i væren. Å bade i væren. Hvile i væren. I vellet av væren har vi alt. Vi trenger ingen ting. Kjenner at vi er hele. Vi kjenner at vi er alt som er. Vi har alle muligheter. Personlighet betyr ingenting. Omstendigheter betyr ingenting. Tiden betyr ingenting. Formen som livet vårt har betyr ingenting. Uansett hva som kommer, er det ok. Vi er. Hver celle slapper av og vi kjenner at alt er grunnleggende akkurat som det skal være. 

Når vi hviler i væren, i ekte velvære, som er vår sanne naturlige tilstand som mennesker, og dit vi lander når vi re-setter. I velværet, hvilende tilstedeværelse i oss selv, ER vi allerede friske og i psykisk balanse. Helsa i oss jobber for oss. Kroppen mot homeostase, sinnet for klarhet og mental utvikling. 

Bena tar oss dit vi skal. Kroppen leder. Hendene kjenner det vi ikke kan se eller tenke oss frem til. I åpenheten kommer det som skal frem. Noen kaller det å kanalisere?

Noe opplever å få klare svar, mens de fleste vil oppleve at kroppen ikke gir svar på hva som skal gjøres. Selvfølgelig fordi kroppen, følelsen og opplevelsen vår i øyeblikket alltid peker oss mot velvære, der hvor det er ingenting å gjøre, bare være.

Fra væren har vi alle muligheter, men om vi fortsetter å lete lander vi ikke. Intellektet har overtaket, i gjøre eller ikke gjøre, hit eller dit, alternativ 1, 2 eller 3, plan A eller B? Det intellektet ikke har kapasitet til å romme har nemlig væren. Der intellektet har kikkert har væren hele havet. Alle alternativer er funnet på og begrenset i utgangspunktet. I væren er alt mulig, og det ufattelige kan oppstå. I væren kan alt bli mye mer fantastisk enn vi kan forestille oss. Væren er magi, selve livet, healing og samhørighet. 

Noen ganger tror vi at i vet hva vi skal, fordi vi så eller fikk en lysende idé om at "sånn" eller "sånn" skal det være. Kanskje i går eller forrige uke. Men nei, det handler alltid om øyeblikket. Alt annet er å henge fast i fortiden. Det som dukker opp i øyeblikket er skreddersydd for dette øyeblikket, mens det uttrykket eller bildet, eller følelsen av å ha lyst til eller behov for noe fra fortiden, er allerede passert. Visdom er ferskvare. Intuisjon er ferskvare. De små innspillene fra sjelen er ferskvare. Det er nå, ikke senere. I morgen kan du sjekke om det fortsatt gjelder, men dynamisk som livet og vår indre navigasjonssystem er, så er det like sannsynlig at det dukker opp noe nytt. Ferskt, ekte, ærlig og skreddersydd. Det er så spennende! 

Det er frustrerende og kan gi liv til alle typer emosjoner, når vi ikke ser og gjenkjenner i øyeblikket at det er nytt. Ofte forventer vi noe annet, og er knyttet til det utfallet. De emosjonene jeg da føler, peker til at min opplevelse i øyeblikket er en illusjon skapt av tanker og forventninger, og ikke basert på sannhet om hvordan mennesker fungerer i bunn og grunn. 

Dette øyeblikket er nytt. Hva kjenner du nå?

Vet ikke, er ofte det første svaret hos meg. Men så sier noe i meg: Vent litt! Jeg lytter dypere, et annet sted, dypere eller lenger inne, eller i det mer subtile. Så VET jeg likevel. Ofte tar det bare litt mer tid enn jeg tenker det skal. For meg oppleves det som den rytmen er langsommere, mer følsom og litt mindre gjenkjennelig per nå. 

Men det sies at hjertet vil vokse, når vi lytter til det. Om utgangspunktet er et høyt og tydetig intellekt og et hviskende hjerte, kan det kanskje snus på hodet når vi erkjenner hvor svarene og visdommen ligger.

Jeg har fått en nærere relasjon til egen kropp. Jeg åpner opp, og ser hva som dukker opp. Det er alltid noe. 

Jeg vil gjerne høre om dine refleksjoner. Send meg gjerne en e-post eller legg et innlegg i fb-gruppa Små fortellinger om store endringer. Takk! <3